Prinsessen som ingen kunne målbinde

Det var en gang en prinsesse som var så rask og vrien i ordene at ingen klarte å gjøre henne svar skyldig. Kongen lovte at den som kunne målbinde henne, skulle få prinsessen og halve riket.

Folk kom fra alle kanter for å prøve. Prinsessen svarte alle, og ingen fant en god replikk tilbake. Til slutt ble kongen lei av den endeløse strømmen av friere og truet taperne med et sviemerke på ørene.

Tre brødre bestemte seg likevel for å forsøke. De to eldste stolte på fine ord og pene klær. Askeladden gikk bakerst og så nøye på alt som lå langs veien.

Først fant Askeladden en død skjæreunge. Så fant han en ring flettet av en myk kvist, et stykke fra en knust skål og to krokete bukkehorn.

Litt senere tok han opp en liten kile. På jordet ved slottet fant han til slutt en utslitt skosåle.

Hver gang ropte han: «Jeg fant, jeg fant!» Brødrene ba ham kaste skrotet. Men Askeladden la alt i sekken. «Jeg har mye å bære allerede», sa han, «så jeg kan vel bære dette også.»

Den eldste broren hilste på prinsessen og sa at rommet var svært varmt. «Det er varmere i haugen med glør», svarte hun og pekte mot sviejernet. Gutten mistet både mot og ord.

Den mellomste prøvde den samme åpningen og fikk det samme svaret. Han klarte heller ikke å svare, og måtte gå skamfull ut.

Så kom Askeladden inn. «Her var det godt og varmt», sa han. «Det er varmere i glørne», svarte prinsessen. «Da kan jeg kanskje steke skjæra mi der», sa han og tok fram fuglen.

«Den kommer til å sprekke», sa prinsessen. Askeladden viste den flettede ringen. «Da binder jeg denne rundt.» «Den er for rom», svarte hun. «Da driver jeg inn denne kilen.»

«Fettet kommer til å renne», fortsatte prinsessen. Askeladden holdt fram skålstykket. «Da samler jeg det i denne.» Prinsessen sa at han var krokete i ordene. «Jeg er ikke krokete, men dette er», sa han og viste et bukkehorn.

«Jeg har aldri sett maken!» utbrøt hun. Askeladden tok fram det andre hornet. «Her er maken.» Til slutt sa prinsessen at han måtte være helt utslitt av å prøve å målbinde henne. «Jeg er ikke utslitt, men denne er», svarte han og løftet den gamle skosålen.

Da hadde prinsessen ikke flere svar. Askeladden hadde vunnet ordduellen. Kongen måtte holde løftet sitt, og prinsessen, som endelig hadde møtt en like rask samtalepartner, godtok resultatet.